Forsiden

Seminarer og bibeltimer
- glimt fra skjærgårds´11
Frokostkonsert
- glimt fra Skjærgårds´11
Etter 3,5 år med lite action her på Jay starter vi nå med nytt pågangsmot.
Sjekk ut denne fantastiske sangen fra Chris Tomlin :-) (lagt ut fra YouTube)
Bli med Jay på TenOase i Fredrikstad. Det blir gøy! Dette må du ikke gå glipp av.
InvitasjonenUsansynlig? Foto: Josva Dammann

Invitasjonen

,
2005-12-13
Selvfølgelig, gleder man seg til fødselsdagen sin når man er barn. Likevel har alle - både barn og voksne - et felles ønske: Å bli husket!
Jeg hadde aldri hatt så store forventninger til fødselsdagen min, som jeg hadde sist år. Forberedelsene svirret i luften, og forventningsfulle øyne lyste når det ble snakk om festen. Det så ut til å bli en uforglemmelig dag.

Det hele startet flere måneder før fødselsdagen. Jeg ble riktignok ikke selv involvert i forberedelsene. Jeg hadde forgjeves foreslått for vennene mine at jeg skulle holde festen, men det ville de ikke høre noe om. Den skulle de holde. Det var nok fordi det skulle være en overraskelse. Trodde jeg.

Selv om deres iherdige forberedelser gledet meg veldig, var det allikevel ensomt å være meg. Gang på gang måtte jeg beundre vennene mine, fordi de klarte å holde masken så godt. Ikke med én lyd fortalte de meg om planene sine. Deres skuespill var perfekt! de lot som om deres travle innkjøp ikke hadde noe med meg å gjøre. Hvilken fødselsdag det ville bli!

Det som hadde betydd mest for meg hele livet, var vennene mine. Noen ganger har jeg lurt på om de har blitt trette av meg, men da ville de selvsagt ikke lagt så stort arbeid i fødselsdagen min.

Selv om jeg gledet meg over mine venners iver, ble jeg allikevel mer og mer ensom etter hvert som den store dagen nærmet seg. Alt dreide seg om min fødselsdag, ingenting dreide seg om meg. Mine aller nærmeste venner hadde knapt nok tid til å hilse på meg lenger. Det gjorde vondt! Vondt langt inni meg. Jeg ønsket bare at de skulle droppe fødselsdagen så de kunne avse fem minutter til meg.

Da den store dagen endelig opprant, pustet jeg lettet ut. Nå var da dagen endelig kommet, og snart skulle jeg få se det mine venner hadde hatt det så travelt med. Ville jeg bli glad for det tro?

Dagen startet som alle de andre. Ingen sa noe til meg; ikke engang "til lykke med dagen" eller "god morgen". Alle hadde det travelt med de siste forberedelsene. Timene sneglet seg avsted.

Jeg satt alene hjemme og ventet. Når ville de komme og hente meg?

Jeg hadde ikke fått noen invitasjon. Klokka nærmet seg spisetid. Nå måtte det snart skje noe! 19.30 skjedde fortsatt ingenting. Skuffelsen begynte å svi. Hva var i veien? Hadde de det så hyggelig med hverandre at de helt hadde glemt å hente meg? Klokka 21.30 følte jeg meg helt tom både i hodet og i magen. Jeg hadde ikke lyst til å gå ut å lage meg mat engang, hvilken hygge var det vel ved det?

Tung om hjertet gikk jeg ut og tok frakken min på. Jeg ville ikke gå inn til noen for jeg var ikke innbudt. Allikevel gikk jeg ut. Kulden slo mot meg idet jeg åpnet døren. Skulle virkelig kulden være min eneste opplevelse denne kvelden?

Langsomt nærmet jeg meg huset hvor mine beste venner bodde. Det var fult opplyst. Allerede før jeg var fremme kunne jeg høre summing av glade stemmer. Lyden av sang og musikk fikk meg til å gå litt nærmere.

Plutselig var det som om jeg fikk et slag i ansiktet. Jeg merket varme tårer på kinnene mine. Jeg kunne ikke tro det. Inne i huset, inne hos mine aller beste venner, sang de fødselsdagssangen for meg. For meg!

De sang for meg, men hadde glemt å invitere meg!

Med tårefylte øyne så jeg deres glade ansikter. Hvorfor var jeg så glad i dem? Smerten var så stor at jeg følte fysisk smerte inni meg. Hadde de aldri ment noe med sine kjærlige ord? Jeg skulle til å snu, da jeg plutselig så et av barna i familien dra frem en stor pakke. Skulle de dra over til meg nå? Øvde de seg bare på fødselsdagssangen? Hadde jeg misforstått det hele?

Barnet strålte av glede og forventning. Det var ikke noe jeg hadde mer lyst til enn å ta henne inn til meg. Men før jeg rakk å tenke mer hadde hun gitt pakken til storesøsteren sin, som raskt rev papiret av. Et øyeblikk senere lekte de med en barbiedukke. En dukke med langt lyst hår. Enda en gave ble hentet frem. Denne var til far. En ny skjorte. Mor fikk nye sko av barna og en flott nattkjole av far. Hva de tre barna fikk kan jeg ikke ramse opp, for hele bildet av stuen med gaver og gavepapir fløt ut i øynene mine.

De var så glade, så så lykkelige ut. Det var ikke noe jeg heller ville enn å dele deres glede med dem. Men de hadde glemt meg!

Bedrøvet gikk jeg fra hus til hus. Jeg var glemt!
Glemt til fordel for gaver, mat og feststemning.

Med bøyd hode gikk jeg hjemover. Nå bet kulden. Ut fra et åpent vindu kunne jeg høre en familie synge: "På låven sitter nissen med sin julegrøt..."

Da jeg kom hjem lå det en mann utenfor døren. Flasken mellom hendene hans talte sitt eget språk. Jeg bøyde meg langsomt over ham og han slo øynene opp. Øyne som lyste av ensomhet og skrek etter hjelp. Da jeg hadde fått han inn i stuen og hadde tent opp i ovnen gikk jeg ut i fryseren for å hente litt mat. Nå ville jeg gjøre i stand noe, nå som noen trengte det.

Etter hvert som mannen livnet til av maten, livnet også øynene hans opp. Han spurte hvem jeg var, og jeg fortalte ham det. Men så snart han hørte det brøt han helt sammen.
- Så er det jo deg som har bursdag i dag da, sa han.
- Og jeg som trodde at det bare var noe folk lekte. Det har man jo alltid gjort...

Mannen eide ingenting, likevel gav han meg alt han eide. Sammen med han feiret jeg min fødselsdag. Hvor deilig det var å være sammen med en som ikke elsket fødselsdagen min høyere enn meg selv. Han gav meg den beste kvelden jeg hadde hatt på lenge!

Hvordan blir fødselsdagen min i år tro?
Rangér:

© 1997-2011 Kommunion as
Jay.no og Kristen.no er varemerker for Kommunion as
Alle artikkel og bilder er gjengitt med tillatelse fra de respektive opphavsmenn. Gjengivelse tillatt kun etter forespørsel. For mer informasjon om copyright, se "om oss ".
Alle Bibeltekster er © copyright Det norske Bibelselskap 1978/85/2005 med mindre annet er oppgitt.
Redaktør: Susanne Bjorvand Ansvarlig redaktør: Anders Torvill Bjorvand
Webutvikling: Kommunion as

Powered by Cornerstone