Forsiden

Seminarer og bibeltimer
- glimt fra skjærgårds´11
Frokostkonsert
- glimt fra Skjærgårds´11
Etter 3,5 år med lite action her på Jay starter vi nå med nytt pågangsmot.
Sjekk ut denne fantastiske sangen fra Chris Tomlin :-) (lagt ut fra YouTube)
Bli med Jay på TenOase i Fredrikstad. Det blir gøy! Dette må du ikke gå glipp av.
IldprøvenIllustrasjonsfoto. Foto: Johannes Holmedahl

Ildprøven

2005-11-17
"Jeg blir selvfølgelig såret når de mobber meg, jeg gråter når jeg er alene, det er vanskelig." Stine Marie (14), har skrevet om hvordan det er å være kristen på skolen.
"Skolevenner"
Jeg heter Stine Marie, og er snart 14 år. Vennene mine på skolen er bare "skolevenner", ikke ekte venner som jeg stoler på og kan fortelle alt til. De ekte vennene mine finner jeg andre steder enn skolen. Men skolevennene mine mener at kristendommen bare er tull, og pleier å tullemobbe meg for det. Jeg merker godt at de ser annerledes på meg etter at de fikk vite at jeg er kristen, og det er dumt.

Jeg har skrevet en liten tekst om en skoledag for meg:

Min tro
- Nei, jeg kan ikke, jeg skal i kirken i morgen, sier jeg og flirer litt som om det skulle vært en spøk.
- I kirken? Hvorfor det? Er du kristen?, sier klassevenninnene min i kor.
- Vil du heller gå i kirken isteden for å gå på McDonald’s med venninnene dine da?
- Ja, men, jeg vil i kirken, sier jeg og ser ned i bordet.
- Hallo, er du helt teit? Det er ikke viktig å gå i kirken da, vi må vel være viktigere enn kirken, sier Anne surt.
- Anne, jeg er kristen. Troen min er det viktigste i livet mitt og jo, jeg føler at det er viktig for meg å gå i kirken, sier jeg bestemt.

Nå ble det stille. Anne lener seg tilbake i stolen med hendene i kors, hun er sur nå. Ingen sier noe, men så ser jeg at Lene lener seg bort til Anne og hvisker henne noe før både Lene og Anne begynner å fnise. Anne roper plutselig på Kristian, den "kule" gutten i klassen. Han kommer bort og Lene hvisker noe til han også. Det var tydeligvis noe morsomt Lene sa til Kristian, for han bryter ut i latter og sier seg enig i det Lene sa. Plutselig ser Kristian på meg, og sier:
- Du kommer aldri til å få deg en kjæreste du, når du setter noe så dumt som kristendommen foran venninnene dine. Ikke det at du hadde fått en kjæreste uansett da.

Mange begynner å le.
- Ååh, Kristian, jeg sa du ikke skulle si det til hun. Sladrehank, sier Lene til Kristian før hun begynner å fnise igjen. Jeg ser rundt på de som sitter ved bordet, en etter en, alle sitter og
ler. Venninnene mine sitter og ler, av meg.
- Du kan ikke blir sur, Stine. Det er bra at du får høre sannheten, sier Anne til meg.
- Ja, du er ikke akkurat en god venninne da. Det er ingen som liker deg, sier plutselig Karoline.

Alt blir stille rundt meg, jeg går inn i min egen verden.
Jeg ser at de andre snakker stygt til meg.
Skjer dette virkelig?
Jeg hadde bestemt meg for å fortelle venninnene mine at jeg var kristen.
Det kunne vel egentlig ikke være så ille at de fikk vite det,
trodde jeg.

Jeg ser meg rundt.
Alle som jeg trodde var venninnene mine sitter og ler av meg.
Jeg kan ikke tro det.
Jeg kniper øynene sammen en stund, og håper at når jeg åpner dem igjen har alt bare vært innbildning.
Men når jeg åpner øynene, sitter de fremdeles og ler av meg.
Jeg begynner å få tårer i øynene, jeg får ikke puste, verden har stoppet helt opp.
Nei, jeg vil ikke gråte.
Jeg må være sterk, ikke svak.

"En bibel!"
- HAHA! Dere, se hva jeg fant i sekken til Stine da. En bibel, roper plutselig Kristian. Jeg reagerer raskt og ser at Kristian står med bibelen min i hånden.
- Stine, vil du ha tilbake bibelen din?, sier Kristian med et flir om munnen.
- JA! Få den med en gang, Kristian, roper jeg.
- Du skal få den, men da må du først si at du ikke tror på Gud og Jesus, og at du aldri mer skal lese i bibelen, sier han.

Alle jentene begynner å flire og se bort på meg. Da jeg ikke sier noe tar Kristian en side i bibelen min og river den ut. Men da har jeg fått nok. Jeg hopper opp fra stolen og prøver og ta bibelen min fra Kristian. Men Kristian er sterk. Jeg hyler og skriker helt til jeg sparker Kristian mellom bena og får tak i bibelen min. Jeg løper ut av rommet, ut fra skolen, langt bort fra skolen, inn i skogen.

Jeg setter meg ned på en stein og begynner og gråte.
Jeg folder hendene og ber til Gud.
Jeg ber om å få styrke.
Jeg ber om å få mot.
Jeg ber om å få kjærlighet.
Så jeg kan tilgi de menneskene som gjorde dette mot meg.
Det er de det er synd i, det er menneskene som mobber meg det egentlig er synd i, de er forvirret.
De har ikke fått den gaven jeg har fått;
frelsen.

Gråt
Mange i klassen og på skolen mobber meg siden jeg er kristen. Men jeg hever meg over de dumme kommentarene deres og står for det jeg tror på. Men jeg blir selvfølgelig såret når de mobber meg, jeg gråter når jeg er alene, det er vanskelig.

Men:
jeg har alltid stått for det jeg tror på, jeg står for det jeg tror på og vil alltid stå for det jeg tror på. Men jeg vet også at det er mange som ikke klarer å alltid stå fram med troen sin, fordi de blir mobbet, og jeg forstår det. De har det vanskelig, men jeg vil bare si: Stå på, ikke gi opp, du vil få din belønning til slutt. Så har jeg et bibelvers jeg ofte finner trøst hos selv, som jeg vil dele med dere:

1.Pet 4,12-16
Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet. Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere. La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker. Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet.
Rangér:

© 1997-2011 Kommunion as
Jay.no og Kristen.no er varemerker for Kommunion as
Alle artikkel og bilder er gjengitt med tillatelse fra de respektive opphavsmenn. Gjengivelse tillatt kun etter forespørsel. For mer informasjon om copyright, se "om oss ".
Alle Bibeltekster er © copyright Det norske Bibelselskap 1978/85/2005 med mindre annet er oppgitt.
Redaktør: Susanne Bjorvand Ansvarlig redaktør: Anders Torvill Bjorvand
Webutvikling: Kommunion as

Powered by Cornerstone