Forsiden

Seminarer og bibeltimer
- glimt fra skjærgårds´11
Frokostkonsert
- glimt fra Skjærgårds´11
Etter 3,5 år med lite action her på Jay starter vi nå med nytt pågangsmot.
Sjekk ut denne fantastiske sangen fra Chris Tomlin :-) (lagt ut fra YouTube)
Bli med Jay på TenOase i Fredrikstad. Det blir gøy! Dette må du ikke gå glipp av.
Skrivekonkurransen:

Som sendt fra himmelen

2004-08-16
Martine Jacobsen skrev en god tekst til skrivekonkurransen i kategorien "møte mellom kulturer". Les hennes bidrag.
Alt var mørkt og trist. En grå sky av røyk smøg seg gjennom gatene og de ødelagte husene. Kaylah satt gjemt bak noen søppeldunker. Hun så seg fortvilet rundt. Det var ingen å se, kun et par døde kropper her og der. Hun lukket øynene og det rant en tåre nedover det møkkete skinnet.

* * *

Døren smalt igjen. Det var Frøken Kvam som kom inn i klasserommet. Det vare helt stille. Inge torde å gjøre noe annet enn å hilse høflig på henne. Frøken Kvam var skolens strengeste og desidert verste lærer.

Emma var fjorten år og elsket samfunnsfag, men hatet at hun hadde Frøken Kvam som lærer i det. Emma var veldig interessert i krig og historikk fra andre land.

Klassen ble satt til å gjøre oppgaver og imens gikk Frøken Kvam rundt å sjekket at de gjorde som de skulle. Hun nærmet seg Emma. Emma torde ikke se opp, men bare fortsatte å skrive. Frøken Kvam stoppet og så ned på Emma og Emma så opp på Frøken Kvam.

"Jasså, du," sa hun. Emma la merke til at Frøken Kvam så på boken som lå i sekken hennes. "Som sendt fra himmelen."

"Eh," begynte Emma. Hun ble redd. Hva hadde Frøken Kvam, eller Frøken Kvalm som de kalte henne, tenkt å gjøre? Emma var redd for at Frøken Kvam skulle gjøre narr av henne foran hele klassen.

"Kom til meg når du har lest ferdig boka," sa Frøken Kvam. Hun snudde seg og fortsatte på runden sin.

På kvelden, samme dag, begynte Emma å lese…

* * *

Det var stille og fredelig. Klokka var seks og solen skinte. Ute på landet, utenfor landsbyen Askelon i Israel, gikk Kaylah med de bare føttene sine over gårdsplassen. Hun hadde nettopp sagt farvel til brødrene og faren som skulle ned til landsbyen for å dra på jobb og skole. Kaylah var 14 år og hadde to brødre og en søster.

Da Kaylah og søsteren var midt i oppvasken, hørte de et smell. De løp ut på gårdsplassen for å se hva det var. Det lå et tykt lag med brun røyk over landsbyen. Moren, Kaylah og søsteren dro ned til landsbyen med naboens bil for å finne faren og brødrene. Kaylah, moren og søsteren gikk ut av bilen, men da de kom lenger inn i landsbyen, ble de splittet.

Kaylah var på egenhånd. Hun kunne nesten ikke se noe annet enn mennesker som løp rundt i panikk. Hun gikk langs de fulle gatene. Hun så seg tilbake og fikk øye på noen soldater. Hun ble livredd og løp lenger inn i den lille byen for å finne seg et gjemmested. Hun fant et lite hjørne, bak noen søppeldunker. Hun satte seg ned bak dem og lukket øynene. Hun pustet lettet ut. Men hvor var moren og søsteren hennes?

Det begynte å bli kveld. Kaylah så folkemengden løpe rundt i panikk. Det kom et smell til. Det ristet kraftig i bakken og en potteplante falt ned og traff Kaylah i hodet. Hun var redd. Tårene rant i takt med blodet. Kaylah tok hånden sin der hvor potteplanten hadde truffet. Det gjorde vondt. Hun tok hånden ned igjen. Den var dekket av blod. Hun var sliten og trøtt. Da mørket la seg over landsbyen, sovnet hun.

Plutselig våknet Kaylah. Alt var mørkt og trist. En grå sky av røyk smøg seg gjennom gatene og de ødelagte husene. Kaylah satt gjemt bak noen søppeldunker. Hun så seg fortvilet rundt. Det var ingen å se, kun et par døde kropper her og der. Hun lukket øynene og det rant en tåre nedover det møkkete skinnet.

"Hvor er det blitt av familien min?" tenkte Kaylah. Hun åpnet øynene igjen. Nå sto det en mann foran henne. En soldat. Kaylah kviknet til og trakk seg tilbake. Han sa noe til henne, men hun skjønte ikke hva. Kaylah visste at USA bombet Israel, men ikke at de skulle komme til denne landsbyen. Det var noe med soldaten. Øynene hans var så snille. Han fikk henne opp på beina og bar henne bort. Det var deilig å ligge i de varme og myke armene hans etter å ha ligget på den kalde bakken. Det tok ikke lang tid før hun sovnet.

Men da Kaylah våknet igjen var hun et annet sted. Hun reiste seg opp i sengen og så seg rundt. Hun var i noe som lignet et militærlegetelt. Det lå flere israelere rundt henne. Hun så på han som lå ved siden av og det tok ikke lang tid før hun så at det var broren hennes. Han lå og sov og var hardt skadd. Hun ville ikke vekke han. Hun satte seg på kanten av senga si og tenkte på resten av familien sin. Var de døde? Det kom en soldat bort til henne. Det var han som hadde hentet henne i løpet av natten. Han ga Kaylah et glass vann, men hun satt det på bordet ved siden av sengen. Hun visste at soldaten ikke forstod språket hennes, men hun så han inn i øynene og sa:

"Du er som sendt fra himmelen."

* * * 

Emma lukket boka og så på klokka. Den var halv tolv! Hun slukket lyset og lå seg til å sove.

Når samfunnsfagtimen var over, gikk Emma opp på katetret der hvor Frøken Kvam satt.

"Jeg liker at du interesserer deg for historie og krig. Fortsett med det, du lærer mye!" sa Frøken Kvam, og det var første gang Emma hadde sett henne smile. Emma gikk ut av klasserommet med et stort smil…

Av Martine Jacobsen
Rangér:

© 1997-2011 Kommunion as
Jay.no og Kristen.no er varemerker for Kommunion as
Alle artikkel og bilder er gjengitt med tillatelse fra de respektive opphavsmenn. Gjengivelse tillatt kun etter forespørsel. For mer informasjon om copyright, se "om oss ".
Alle Bibeltekster er © copyright Det norske Bibelselskap 1978/85/2005 med mindre annet er oppgitt.
Redaktør: Susanne Bjorvand Ansvarlig redaktør: Anders Torvill Bjorvand
Webutvikling: Kommunion as

Powered by Cornerstone