Forsiden

Seminarer og bibeltimer
- glimt fra skjærgårds´11
Frokostkonsert
- glimt fra Skjærgårds´11
Etter 3,5 år med lite action her på Jay starter vi nå med nytt pågangsmot.
Sjekk ut denne fantastiske sangen fra Chris Tomlin :-) (lagt ut fra YouTube)
Bli med Jay på TenOase i Fredrikstad. Det blir gøy! Dette må du ikke gå glipp av.
Skal det være et lys?Foto: Privat

Skal det være et lys?

Rasmussen, Helene
2001-01-19
Det er gått ett år siden Tone Tveite og alle de andre konfirmantene i Vågsbygd kirke i Kristiansand solgte lys. Åtte lys hver skulle de selge, og pengene skulle gå til flomsikre hus i Bangladesh - et prosjekt i regi av Strømmestiftelsen. Siden da har Tone fått oppleve mye.
I tillegg til leiren på Havglimt som alle konfirmantene var med på, fikk hun en reise til fjernere himmelstrøk. Sammen med prest, kateket og en jevngammel gutt dro hun i januar/februar til flomofrene for å se resultatene av pengene de hadde samlet inn.

Forskjeller
- Alt var annerledes fra det jeg var vant med i Norge, begynner hun å fortelle. - Alt! Luktene, kulturen, maten, husstandarden… Bilene kjørte på «feil» side av veien, og de hadde ikke trafikkregler. Bussene var overfylte! Maten var i grunnen god, men veldig forskjellig. Vi smakte ikke på alt, heller.
Det er ikke vanskelig å få samtalen på gli, for hun har så mye å fortelle. Hun forteller litt om forskjellene.
- Man kan lure på om man bor i samme verden som de. Vi er rike, de fattige.

Bare turist?
- Fikk du noe kontakt med de som bor der, eller var dere der som turister?
- Til en viss grad var vi turister. Vi så på landet og kulturen, og hadde ferie. Men det var jo ikke derfor vi var der. Vi var der for å se på prosjektet vi hadde samla inn penger til. Så vi gikk litt på besøk, de diska opp det beste de hadde, og så var vi der. Det var ikke enkelt å forstå hva de sa. Vi trodde det bare var tolken vår som kunne engelsk. Det viste seg at rektoren også kunne snakke litt. Tolken var veldig flink. Han hadde forresten vært i Norge!

Kjeks og te
På besøkene satt alle fram det beste de kunne tilby. Som regel kjeks og te.
- Vi visste at det var det beste de hadde. Alle visste at vi var rike og de var fattige, et slags klasseskille, men likevel sparte de ikke på noe.
Hun forteller at de ikke forsynte seg så mye. Satt de fram 20 kjeks, tok de kanskje 2 hver.
- Vi snakket ikke noe om forskjellene mellom oss sånn materielt sett.

Tiggere
De så ikke så mye av den virkelige fattigdommen. Likevel var det ett syn som gjorde sterkt inntrykk.
- Det var rett og slett GYSELIG! Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Gyselig…
Hun forteller at de så en gammel mann som lå på en bro. Benene hans var amputeret rett over knærne.
- Han var blind og på magen hadde han et fat. Tennene var råtne. Slik lå han og tigget om penger. Det var et forferdelig syn.
Det var mye fattigdom, og mange som tigget. Dem måtte man bare overse så godt man kunne. Hvis ikke ville det kommet flere med en gang.

Bengaler og santaler
- Noen var fattigere enn andre. Noen bengaler jobber som mafia, smuglere eller lever i slummen. Det er litt av hvert der. Santalene er ofte rikere, og bengalene er litt misunnelige på dem. De prøver å plyndre dem, men santalene holder vakt med pil og bue.
- Er det vanskelig å tro på Jesus midt oppe i fattigdommen?
- Nei, det er det ikke. De fleste bengalene er muslimer, men santalene tror på Jesus. For tiden er det stengt for misjonærer inn til landet. De få som er der får ikke lov til å praktisere kristendommen. Heldigvis har de før klart å lære opp de som bor der slik at de kan praktisere det videre.

Vil tilbake
De var også på gudstjeneste.
- Talen varte ikke fullt så lenge som her i Norge. Kvinner og menn satt på forskjellig side av rommet. Sånn var det bare. Julepynten hadde de heller ikke tatt ned enda. De lå litt etter oss på mange områder, hvis man kan si det sånn.
- Kunne du tenke deg å dra ned for å bo der?
- Jeg skal tilbake, det er helt sikkert. Jeg vet ikke når, men jeg skal tilbake.
Hun nøler ikke med å svare. Turen har satt spor. Om hun vil bo der, er hun mer i tvil om. Hun tenker seg litt om.
- Kanskje jeg kunne bodd der. Det går jo greit for de som jobber på ambassaden som misjonærer. Kanskje. Egentlig tror jeg ikke det.
At kvinner skal dekke seg til, og ikke vise former eller legger, har ikke skremt henne. Livet er mer enn «mote».

Hus med mur
De 200 kronene de fikk inn, kom godt til nytte. Det fikk de se. Og det var jo derfor de kom dit først og fremst.
- «Joypur Heart» har fordelt pengene til de forskjellige byene, forteller hun. - De har et råd som bestemmer over pengene de får. Folk kan låne penger til en grunnmur og betale tilbake senere. Husene de har, som er laget av bambus, kumøkk eller leire, er ikke sterke nok når flommen kommer og blir tatt av vannet med en gang. Man må ha mur.
Og det kan de få for bare 100 norske kroner.

Det nytter!
På spørsmål om det nytter å hjelpe, er hun ikke sen om å svare.
- Det gjør det!!!, hun virker overbevisende. - Jeg trodde ikke gaven vår var nok til å kunne bety noe… Tenk, bare 200 kroner hver samla vi inn! Det er jo nesten ingen ting. Og når vi kom her og så hvor stor forskjell det utgjorde ble jeg virkelig overrasket. Pengene hadde kommet fram, de hadde hjulpet!
Rangér:

© 1997-2011 Kommunion as
Jay.no og Kristen.no er varemerker for Kommunion as
Alle artikkel og bilder er gjengitt med tillatelse fra de respektive opphavsmenn. Gjengivelse tillatt kun etter forespørsel. For mer informasjon om copyright, se "om oss ".
Alle Bibeltekster er © copyright Det norske Bibelselskap 1978/85/2005 med mindre annet er oppgitt.
Redaktør: Susanne Bjorvand Ansvarlig redaktør: Anders Torvill Bjorvand
Webutvikling: Kommunion as

Powered by Cornerstone