Forsiden

Seminarer og bibeltimer
- glimt fra skjærgårds´11
Frokostkonsert
- glimt fra Skjærgårds´11
Etter 3,5 år med lite action her på Jay starter vi nå med nytt pågangsmot.
Sjekk ut denne fantastiske sangen fra Chris Tomlin :-) (lagt ut fra YouTube)
Bli med Jay på TenOase i Fredrikstad. Det blir gøy! Dette må du ikke gå glipp av.
Krig og elendighet, Guds mening?
En prat med farmor:

Krig og elendighet, Guds mening?

2001-01-22
Sola steker fra en nesten skyfri himmel. Jeg sitter på verandaen til farmor og farfar og nyter det så godt jeg kan. I Norsk Ukeblad leser jeg om en jentes vanskelige barndom. Farmor kommer ut. Hun kikker utover havet. Det er speilblankt og blått. Hun nynner på en sang. «Med vår konge Jehova i striden vi går, for vår fiende mørkhetens fyrste å sl养, synger hun. Ellen Rasmussen er gammel nok til å ha opplevd krigen selv.
- Jeg vet ikke hvorfor jeg begynte å synge på denne sangen, sier hun og ser på meg. - Vi sang den på ungdomsmøtene før. Synger dere den fremdeles?
Jeg sier at vi ikke gjør det. Den er på en måte litt gammeldags. Det er kanskje litt gammeldags å prate om krigen også. På sett og vis er jo det bra. Vår generasjon har vært heldige som har sluppet å kjenne krigen på kroppen. Men det må ikke gjøre at vi ikke lenger bryr oss om det.

9. april
Himmelen er fremdeles blå. Sola har forsvunnet bak en sky, og det samme har gløden i øynene til Ellen.
- Klokka var fem, vi lå i senga. Plutselig kom det et smell. Jeg ble livredd, men søstera mi og jeg fikk ligge i senga til mamma. Hun sa hun skulle vaske tøy. Det kunne høres litt likt ut. Selvfølgelig sa hun bare det for å berolige oss.
Ellen kikker tomt utover sjøen. Hun har tatt på seg solbriller, og stemmen er litt fjern. Hun forteller hvordan de måtte rømme da krigen var et faktum. I byen kunne de ikke være, det ville ikke vært trygt. Tyskerne skøt på alt og alle. Kvinner og barn dro på landet, mennene fikk ikke være med. De kom bare i helgene. De var borte fra 9. april til 15. juni.

Bare redsel?
Jada, vi har hørt det før tenker du kanskje. Redselen for å dø, flyalarmene, matrasjonene. Krigen henger igjen i de som har opplevd den, og alle har sin historie å fortelle. Men det var ikke bare elendighet og redsel hverdagen bestod av de fem årene krigen varte. Samholdet var der. De dro på turer og tok med seg mat hvis de var så heldige at de hadde det. Hvis alle tok med et egg, for eksempel, kunne det bli en fin eggedosis ut av det. De hadde håp, og de hadde tro. Ingen visste hvor lenge krigen kom til å vare, alle håpet på at den snart var over.
- Fem år er lenge, sier Ellen ettertenksomt. - Kanskje er det ikke så mye når man ser tilbake, men fremover er det et hav av tid. Håpet holdt oss oppe.

Tyskerne
- Er du bitter på tyskerne som gjorde dette mot dere?
Svaret kommer kjapt og overbevisende.
- Å nei, sier hun med store øyne. - Det er mange kjekke tyskere. De onde finnes innimellom. Det var mange tyskere som bare ville hjem til kone og barn, og som ikke ville oss noe vondt. Av de i det torpederte skipet natt til 9. mai, var det mange som ikke ante noe som helst om at de skulle i krig.
Ja, for det finnes folk med alle mulig slags intensjoner iblant oss. Noen som ønsker å gjøre godt og noen litt mindre snille. Det er viktig å huske på at det ble krig. Nynazister og de som påstår at det aldri har eksistert noen gasskammere hvor millioner ble utrydda, må ikke slippe igjennom med meningene sine.

Som i dag
Fremdeles er det mange kriger, og det er forferdelig å bli minnet på det.
-Det kunne vært i dag, sier Ellen. - Ikke hvis du tenker på utenrikssituasjonen, men jeg husker det som om det var i går. Himmelen var like blå, sola like varm. Jeg husker alt så godt. Alle detaljene sitter som spikra i hukommelsen. Hun tenker ofte på det, sier hun. Det viktigste var å få mat og andre ting vi tar for gitt. Vi har det bedre enn vi vet.

Frisk av kreft
Midt i samtalen blir vi avbrutt av en telefon. En gammel venn hadde fått tilbakeslag i kreftsykdommen. Vel, kanskje han er gammel for meg, men ikke i forhold til gjennomsnittlig levealder. Likevel har han vært heldig. Som noen og 30-åring fikk han uhelbredelig kreft. Han ble frisk på en måte legene ikke kan forklare. Er ikke det fantastisk?

Hvor er Gud?
Det blir ofte sagt at det er vanskelig å tro på en levende, kjærlig Gud midt opp i alt det onde som skjer. Hvorfor griper ikke Gud inn? Det er som oftest vi rike her i Vesten som sier slikt, uten at vi blir engasjert av det og prøver å gjøre noe med det selv.
- En påstand er at de som er i nød, setter alt håpet de har til nettopp Gud.
Ellen nikker enig.
- Det hadde ikke blitt bedre av å si: «Det finnes ingen gud» og bare blåse i det. Selvfølgelig tenkte vi ofte : «Hvor er Gud?». Likevel visste vi at Gud var med oss, og vi merket at vi fikk en trygghet midt i det utrygge.

Fred
Det gode tvinger fram det onde. Man kan ikke være likegyldig overfor det. Jesus er med midt i alt sammen, selv om det kanskje ikke føles sånn alltid.
- Vi ba, forteller Ellen Rasmussen, - og vi overlevde. Mamma gråt av glede på fredsdagen. Ingen i hennes familie døde. Naboen gjorde. Ikke alle fikk samme svar på bønnen.
Likevel kan vi nynne videre på den litt gammeldagse sangen:
«For vi vet jo at kampen går seierrikt ut,
for med oss er herskarens Gud…»
Rangér:

© 1997-2011 Kommunion as
Jay.no og Kristen.no er varemerker for Kommunion as
Alle artikkel og bilder er gjengitt med tillatelse fra de respektive opphavsmenn. Gjengivelse tillatt kun etter forespørsel. For mer informasjon om copyright, se "om oss ".
Alle Bibeltekster er © copyright Det norske Bibelselskap 1978/85/2005 med mindre annet er oppgitt.
Redaktør: Susanne Bjorvand Ansvarlig redaktør: Anders Torvill Bjorvand
Webutvikling: Kommunion as

Powered by Cornerstone