Tendens, Musikkanmelder,
2003-10-28
Jill Paquette har på tross av sine 23 år et voksent og modent uttrykk. Musikalsk kan hun plasseres sammen med Shawn Colvin, Amiee Mann og Sharyl Crowe. Hun har levert et høyst personlig selvtitulert album.
Låtene er til tider meget gode, og aller best er de når produsentene ikke roter det til for mye. For det er nettopp produksjonen som plager meg mest, den blir alt for "glæææt"; kjipe korarrangementer, klisjéfylt bruk av perkusjon og plagsomme gitarspor. Men det er ingen tvil om at jenta både kan skrive og spille; hun er med som låtskriver, og spiller gitar på alle sporene.
Hvis du er på utkikk etter noe nytt og originalt, er ikke dette plata å bruke penger på. Men hvis du vil ha ei helt grei plate, med til tider svært gode låter er det bare å kjøpe i vei.