|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
 Etter en lang uke på Skjærgårds er det tid for at standen skal pakkes ned. Foto: Josva DammannTålmodighetsprøvenJay.no sjekker Skjærgårdsstands 2007-07-12 Det er flere stands på Skjærgårds enn noensinne. Men er folka på de forskjellige standene hyggelige mennesker, eller ulver i fåreklær? Siesta:
Turen gikk først til Siestastanden, som gir bort brus til alle som er interessert i Siestas bibelleseplan for ungdommer. Vårt forsøk på å få tak i så mange brus som mulig gikk likevel i rett i vasken. Jentene i standen var nemlig mer gniene på brusen sin enn hva vi hadde trodd, og vi fikk ikke vår velfortjente halvliter før vi hadde fylt ut en masse informasjon om oss selv, som vi mistenker Siesta for senere å utnytte på det aller groveste. Og vår jakt på brus nr to gikk selvsagt ikke bedre. “Ekte kristen nestekjærlighet” er et uttrykk jeg liker godt, men selv da jeg satte diabetessprøyta inn i innvollene og ga meg selv så mye insulin at halvparten ville vært mer enn nok - selv da ble jeg møtt med kalde blikk og null brus. Skuffende? Javisst. Salt-Oslo: Videre gikk turen til Salt Oslo, et praktisk rettet teologistudie i Oslo. På standen gir Salt velvillig epler til forbipasserende, og vi bestemte oss for å sjekke hvor langt de ville strekke seg. Og vi likte det vi så. Vår mann satte seg ned i godstolen, tok et eple, knasket i vei med åpen munn og fant seg vel til rette, mens Saltmenneskene svarte blide og velvillige på alle spørsmål. Videre ble vi servert iste mens vi pratet negativt om katalogen deres (noe de tok med et smil), før vi sølte isteen ut over oss selv. Som en naturlig erstatning for den spilte isteen tok vi to nye epler, samtidig som vi la den ferdigspiste epleskrotten tilbake blant eplene… Likevel smilte gutta så mye at vi mistenker dem for å være vaskeekte gladkristne. Vi kan garantere at Salt er stedet å oppsøke dersom du vil bli menighetsleder. MA Ungdom: Nestemann ut var en stakkars representant for MA Ungdom, som jobber for å stoppe alkoholmisbruk bak rattet. Han la fint ut om MA, selv om jeg merket noen rare blikk da jeg nevnte at jeg av og til fyllekjørte (selvfølgelig en løgn, ingen skal beskylde Jay.no for noe sånt…) - men øynene sperret virkelig opp da vi satte oss ned i plastbilen deres, for øyeblikket fylt med vann, og begynte å svinge med rattet samtidig som sko, bukse og det meste annet av klær ble vått - veldig vått. Men humøret beholdt han, selv da vi ved et "uhell" rev ned plakaten mot fyllekjøring. Vi fikk attpåtil en vannflaske på kjøpet. MA Ungdom er visst fine folk, de også. Fredheim og Bakketun: Lenger borti gata stod to skoler på en stand; Fredheim og Bakketun er begge folkehøgskoler. Vi gikk bort og stilte dem spørsmål om skolene deres - med ropert. Resultatet var tydelig. Mens Fredheim uten hemninger viste at de hatet både roperten og vårt nærvær, svarte Bakketun klart og tydelig på alle spørsmål vi måtte komme med. Pluss i boka til Bakketun, Fredheim derimot… Norsk Misjon i Øst: Da vi litt senere fant standen til Norsk Misjon i Øst tom, bestemte vi oss for å selv prøve ut den andre siden av standlivet, uten noen tillatelse selvfølgelig. I løpet av de neste ti minuttene lærte vi en gutt og sjonglere og samlet kontaktinformasjon for tre personer som kunne tenke seg å støtte forfulgte kristne i andre land. Men da tiden gikk og de ansvarlige for standen ikke viste noe tegn til liv fant vi ut at det å stå på stand og reklamere i lengden egentlig ikke er så spennende. Men jobben gjorde vi på en eksemplarisk måte om vi må få si det selv. Selv om vi må innrømme at vi ved å forlate standen etter bare ti minutter i hvert fall ikke ble testens mest tålmodige.
© 1997-2011 Kommunion as |
|
   |
||||||||||||||||||||||||||||||||||
