|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
![]() Mye liv, varierende kvalitet2007-07-10 Det var varierende kvalitet på Sorthvitscenen torsdag kveld. Verra Cruz
Etter litt forsinkelser, noen omgjorte planer og litt for mye regn sto det engelske bandet Verra Cruz klare som det første av to band på Sorthvitscenen torsdag kveld. Gutta fra St. Albans har høstet god kritikk verden over etter debutalbumet Emancipation Day, som de ga ut i fjor, og jammen skuffet de ikke de rundt tre hundre som hadde møtt opp den sene torsdagskvelden heller. De aller fleste så nemlig ut til å kose seg med rockebandet fra første låt, og de ivrigste helt der fremme hoppet høyere til musikken enn jeg har sett noen gang tidligere. Publikum hang seg på da bandet sang om fred i verden, og det var en anelse søtt da vokalist Marc James proklamerte en låt til ære for kona. Uorginal kristenrock For min del havnet Verra Cruz litt for trygt plassert under sjangeren uoriginal kristenrock til at jeg ble helt grepet, men det er mye mulig er jeg den eneste. Du vil helt sikkert høre mer fra de tre karene som har ambisjoner om å ryste rockeverdenen. Danielson Etter en liten pause var det klart for det andre og siste bandet for kvelden; Danielson, som består av Daniel Smith sammen med familie og venner. Med musikk som kan sammenlignes med både Sufjan Stevens og Serena Maneesh skremte de vekk noen av publikummerne, men trakk til gjengjeld de resterende enda nærmere scenen. Med alt fra skjærende hyl til allsang ble det etter hvert riktig så god stemning i salen, og bandet fikk et velfortjent "we want more" da de til slutt var ferdige, etter en hel time med "melodramatic popular song / rock / trance", som de så fint kaller det på sitt myspace. Alt i alt Alt i alt serverte Sorthvit oss en bra musikalsk opplevelse torsdag, selv om andre halvdel antakelig ble den mest minneverdige for de fleste.
© 1997-2011 Kommunion as |
|