|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
 Selv om Jays fornøyde anmelder ikke vil gi Michael W. Smith terningkast, klinte Stavanger Aftenblad til med en femmer. Foto: Faksimile, Stavanger AftenbladKaraoke med Michael W. Smith2005-10-19 "This is more than just a concert", sa den velkjente lovsangslederen foran de 2200 menneskene som hadde kommet sammen for å prise Gud. Fokuset var nemlig klart rettet mot Jesus og hans kjærlighet til oss, framfor Michael W Smith og hans kjærlighet til Norge, selv om den kom godt fram den også. Fredags kveld var det duket for storsamling i IMI-Kirken i Stavanger. Vi fikk besøk fra Amerika, og siden det var selveste Michael W. Smith vil jeg tørre å påstå at publikums forventinger var store. Men forventinger eller ikke, jeg kan med en gang røpe at det ble en bra kveld.
Før lovsangskjekkasen vår entret scenen hadde bergenseren Rudi Myntevik fått i oppgave å ta seg av oppvarmingen. Det klarte han med glans, og satte tidlig fokuset for kvelden. Sangen "Gud din skjønnhet" ble framført til nærmest ekstase for massen i salen. Er du en av dem som enda ikke kjenner til Rudi sin hengivne musikk, har jeg bare én ting å si: Stift bekjentskap så fort som mulig! Lovsangskaraoke Med sangtekstene på storskjerm kunne konserten lett bli sett på som en storslått karaokekveld med live musikk og hele pakken. Eller enda en bra, men nokså alminnelig konsertopplevelse. Fredagens konsert med Michael W. Smith ble noe mer enn det. Han fortalte oss tidlig hva det hele handlet om; verken han selv eller musikken hans, men Jesus. På scenen hadde han med seg fullt band, hvor jeg vil trekke fram fiolinen som et viktig element for det vakre lydbildet. Når han satte seg ved pianoet og tonet det hele ned med den nydelige "Awesome God", var stemningen virkelig til å ta og føle på. Det var rett og slett sterkt. Retro og sjarm Når det gjelder selve musikken, må jeg si at enkelte ganger blusset 90-tallsfølelsen så kraftig opp at jeg ble rent nostalgisk. Både håret og faktene hans bidro til denne følelsen, og jeg ble stående og småle litt av, men mest med, vår kjære amerikanske venn. Han spilte noen gamle slagere, i tillegg til en sang han hadde kalt "Hang on". Petra-referansen slo meg, og personlig likte jeg denne retro-sjarmen svært godt. Ordet sjarm kan vi også bruke om hans improviserte lille vise, en pur hyllest til Norge, som grenset til det banale, men som allikevel klarte å trekke i mange av de 2200 smilebåndene. Terningkast Det ble en flott kveld med en gjeng lovprisende mennesker som tydelig satte stor pris på gjesten vår, men som mest av alt satte pris på det han sang om; en høyst levende Gud som fortjener all vår lovsang, all vår pris. Jeg vil ikke sette terningkast på denne konserten, for som Mister Smith selv sa: "This is more than just a concert". Og det var det også. Det var en fabelaktig kveld med Gud i sentrum.
© 1997-2011 Kommunion as |
|
   |
||||||||||||||||||||||||||||||||||
