|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
![]() Boyband og voksenpop2006-05-23 Robbie Williams har gjort det. Ronan Keating har gjort det. Justin Timberlake har gjort det. Nå er det Brian Littrells tur. Kristenpop
Finn fram fjortishylene deres jenter; Brian Littrell fra Backstreet Boys går solo med CDen Welcome home. Gutten med de baby-blå øynene har fått et etablert liv. Han er lykkelig gift, har et barn og et sted å bo. Nå har han tatt seg tid til å gjøre det han i følge intervjuer alltid har villet; lage en CD for det kristne musikkmarkedet. Littrell legger på ingen måte skjul på at han ønsker å formidle sin tro på CDen. Man behøver ikke høre mye av teksten på sanger som My answer is you, We lift you up og Jesus loves you (som forøvrig er verdens kjedeligste a cappella-låt) for å forstå hva han synger om. Forsiktig På noen områder har Littrell videreført boyband-tradisjonen fra Backstreet Boys. Blant det mest tydelige er enkle tekster og overfladiske coverbilder. Samtidig kan det virke som popstjernen på andre områder har gått litt bort fra Backstreet Boys-stilen. Når det kommer til det musikalske uttrykket på Welcome home er musikken nærmere forsiktig voksenpop, enn bakgateguttas energiske uttrykk. Kjedelig og skuffende Musikken på Welcome home faller ofte litt sammen. Balladene på CDen har en tendens til å bli litt platte og flate, uten gode melodier eller arrangementer som holder dem oppe. Når Littrell prøver å trykke til med uptempo-sanger treffer han heller aldri helt der jeg skulle ønske. I stedet for å lage en fengende rytme, legger han på strykerinstrumenter i bakgrunnen. Jeg er ikke sikker på hvor jeg har hørt det før, men jeg har hørt det mange ganger. Det blir halvpompøst og litt forutsigbart, men mest av alt kjedelig og litt skuffende. Ikke helt på jordet Samtidig må det sies at Littrell ikke bare bommer. For eksempel er balladen Gone without goodbye faktisk ganske fin, og den mer rocka sangen I'm alive er heller ikke helt på jordet.
© 1997-2011 Kommunion as |
|