Forsiden

Seminarer og bibeltimer
- glimt fra skjærgårds´11
Frokostkonsert
- glimt fra Skjærgårds´11
Etter 3,5 år med lite action her på Jay starter vi nå med nytt pågangsmot.
Sjekk ut denne fantastiske sangen fra Chris Tomlin :-) (lagt ut fra YouTube)
Bli med Jay på TenOase i Fredrikstad. Det blir gøy! Dette må du ikke gå glipp av.
Hva i helvete vil du ha?Faksimile av bokens cover. Foto: Salomon Publishing House
Runar Søgaards:

Hva i helvete vil du ha?

- til invortes bruk
Bjorvand, Anders Torvill
2003-10-29
Svovel eller ikke? Hva tror du? Les om boken til Carolas eks.
Med en friskere tittel enn en kristen bok har hatt på lang tid, kom Runar Søgaard med sin første bok i fjor: Hva i helvete vil du ha?

Nå finnes den på norsk - utgitt på Hermon forlag, og vi på Jay er først ute med anmeldelse.

Hvem i all verden er Runar?
Mange av dere kjenner kanskje Runar fra TV eller Se&Hør. Han er eksmannen til Carola, og innehar Nordens hviteste tenner, blåeste øyer, og er utrolig blond. Å se på ...

Runar er full av kontraster. Et fargerikt menneske som ikke lar seg sette i bås. For bak Playboy-looken ligger det et stort og varmt hjerte for Gud. Du tror det ikke før du får høre det, men Runar har et fantastisk engasjement og en iver som overgås av svært få, når det gjelder å fortelle om Jesus. Runar er rett og slett oppriktig glad i Jesus, og han er oppriktig glad i sine medmennesker. Og det gjennomsyrer boken på en veldig fin måte.

En kort bok
Boken er kort - egentlig er det vel et hefte. Den presenterer endel grunnsannheter i kristen tro, og har til hensikt å overbevise om hvorfor det er godt å være kristen og at evighetshåpet holder. Mye av boken benyttes også til å ta et solid, men velfortjent oppgjør med kirken, dens ledere og medlemmer.

Hvem vil Runar treffe?
Det jeg opplever vanskelig med boken er nettopp hvem som er målgruppen. Kristne kan finne mye der til ettertanke, og de som ikke lenger går i en menighet kan sikkert finne trøst i Runars oppgjør med gammelt tankegods i kristne sammenhenger. Men jeg tror man både språklig og innholdsmessig skyter over mål med mye av boka hvis man tror den skal nå mennesker som har liten eller ingen erfaring med kristen tro. Selv om man har valgt en enkel Bibeloversettelse er selve teksten for ofte basert på at man allerede er inne i en kristen referanseramme og behersker terminologien. Derfor tror jeg nok den viktigste funksjonen for boken blir til fornyelse og debatt blant de kristne. I samtalegrupper mellom kristne og ikke-kristne kan sikkert boka brukes, eller i venne-evangelisering med veldig tett oppfølging, men jeg ville nok kanskje sett etter en annen bok i stedet.

Ingen teolog
Runar skriver om lidelsen og har endel gode poenger, men når han skal forankre det teologisk i Jobs bok mener jeg han bommer, da han "glemmer" at det var Gud selv som autoriserte Jobs plager. Jeg er enig i Runars konklusjoner, men veien fram til dem blir for enkle.

Hva med menigheten?
Så til hovedankepunktet mitt mot boka: den tar et ensidig oppgjør med den kristne kirke uten å forklare hvorfor i all verden vi har menigheter. I Bibelen omtales Gud som en brudgom og menigheten som en brud, og Runar ber oss indirekte om å elske brudgommen, men å avsky bruden som han elsker. Jeg tror ikke Runar mener dette, men det er slik boken framstår. Derfor vil jeg ikke anbefale boken til evangelisering blant ikke-kristne.

For enkelt om synd
I boken trekker Runar fram en kristen klisje om at "det er forskjell på å falle i synd og å leve i synd." Dette er en farlig regel når man ikke går nærmere inn på hva dette betyr. Enhver kristen vil ønske å leve etter Guds bud, og det er klart at det er slik at når man ikke lenger ønsker dette, så er det fordi man ikke lenger lever i tillit til Gud. Men vi mennesker gjør ingenting perfekt, og vi greier ikke å seire over synd. Hvor går grensen mellom en som baksnakker en gang i blant og en som er en notorisk baktaler, og hvordan relaterer det seg til Runars setning om å falle og å leve. Hans perspektiv på nåde blir rett og slett litt tynt. Kunne ønsket meg mer kjøtt på beinet her.

Gud er vår far
Runar presenterer Gud som en god far og trekker fram søte historier fra sitt eget liv med sønnen Amadeus. Sånn helt mot slutten føyer han på en liten kommentar om at det jo er noen som ikke har noe farsbilde fordi de ikke er vokst opp med en far. Dette er bare ikke godt nok. Jeg er for at man skal bruke det gode farsbildet på Gud, men det er så mange i vårt samfunn som har blitt slått, voldtatt og misbrukt av sine farsfigurer at man mister mye troverdighet ved å framstille denne problematikken så til de grader med skylapper.

konklusjon
For å konkludere med noe positivt: det beste i boken er Runars smittende engasjement for Jesus. Runar er glad i Gud, og Runar smitter dette over på oss. Anbefaler gjerne kristne å lese boka som en liten vitaminpille og som en oppvekker i forhold til hvordan vi framstår ift omverdenen. Stor ros skal han også ha for en veldig treffende tittel. Det bør også nevnes at det ikke lukter svovel av innholdet. Den grøfta har Runar styrt klar av.

Jeg har spart endel småplukk til slutt som tilleggskommentarer etter selve anmeldelsen:

Tilleggskommentar 1
Runar er norsk/svensk og snakker "svorsk". Språket i boka blir litt rotete, og jeg synes at jeg kan spore dette i oversettelsen fra svensk til norsk (som ikke er foretatt av Runar selv). Blant annet sier Runar et sted: "Gud er god, Gud er kul". Jeg sjekket dette med Hermon forlag, men de kunne ikke finne den svenske originalen i farten, men jeg mistenker at Runar har benyttet det svenske ordet "kul" - som burde ha vært oversatt med "gøy" eller "glede". Det platte norske ordet "kul" ville på svensk hete "cool". Men her kan jeg selvsagt ta feil ...

Tilleggskommentar 2
Et utsagn i boken som nok er feil. Vet ikke om det er oversettelsen eller hva det er. Setningen lyder som så:
"humanismen har tutet ørene våre fulle med påstanden om at det ikke finnes noen absolutte sannheter, at alt er relativt."
Det er nok postmodernismen som skal ha æren for dette - ikke humanismen.

Tilleggskommentar 3
Runar benytter en amerikansk Bibelparafrase som heter The Message. Jeg mistenker at den først er oversatt til svensk av Runar selv for dernest å bli oversatt fra svensk hos Hermon. Språket i disse tekstene er inkonsekvent og stappfullt av slurv og skrivefeil. Tekstene er også flere steder en merkelig blanding av hypermoderne slang og regelrett kanaan-språk. Jeg mistenker oversetteren til norsk for noe av dette. Se på dette eksempelet fra Salme 21, 6:
Fra Runars bok: "Du løftet ham høyt opp og lys som en haugsky. Deretter kledde du ham i regnbuens farger."
Fra Bibelselskapets oversettelse: "Hans ære er stor, fordi du hjalp ham, høyhet og heder har du gitt ham."
For det første er det utrolig å fatte at begge disse oversettelsene skal hevde å stamme fra samme grunntekst. For det andre: hva i all vide verden er en haugsky?
Nei, vi kan nok konkludere med at "The Message" er en Bibelparafrase og ikke en oversettelse. Greit nok, men det burde nok stått et sted.

Tilleggskommentar 4
Det står i boken at Runar vokste opp i frikirken. Her i Norge er det ensbetydene med den Evangelisk Lutherske Frikirke - noe som er feil. Her burde det nok stått et frikirkelig miljø eller noe slikt.
Rangér:

© 1997-2011 Kommunion as
Jay.no og Kristen.no er varemerker for Kommunion as
Alle artikkel og bilder er gjengitt med tillatelse fra de respektive opphavsmenn. Gjengivelse tillatt kun etter forespørsel. For mer informasjon om copyright, se "om oss ".
Alle Bibeltekster er © copyright Det norske Bibelselskap 1978/85/2005 med mindre annet er oppgitt.
Redaktør: Susanne Bjorvand Ansvarlig redaktør: Anders Torvill Bjorvand
Webutvikling: Kommunion as

Powered by Cornerstone