|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Min første kjærlighet2003-12-15 Min første kjærlighet opplevde jeg på ungdomsskolen. Da ble jeg kjent med Jesus etter at jeg for mange år siden hadde bestemt at kristendom ikke var no for meg. Som "ny-frelst" lengtet jeg etter å få være i nærheten av Gud. Gikk på alle slags møter som fantes, sang og bad så ofte jeg bare kunne. Ble med i styret på ungdomsslaget på skolen.
Da jeg begynte på videregående, begynte jeg på en kristen skole. Alle unntatt en i klassen var kristne, og rundt 99% av alle elevene ved skolen var kristne. Dermed ble det en selvfølge for meg at folk rundt meg var kristne. Sakte men sikkert begynte jeg å synes at møtene var kjedelig, og gjorde alt for å slippe unna dem tilslutt, og ble ganske god. Den nærheten med Gud som jeg hadde opplevd tidligere forsvant, og Gud var en man tok frem om kveldene når man ba Fadervår eller en annen bønn. Noen venner av meg gikk på frelsesarmeen der jeg bor, og dro meg med dit. Etter å ha vært der en gang, måtte jeg bare komme igjen, og igjen og igjen. Etter noen år overtok jeg som leder i den samme ungdomsgruppa. Den første forandringen jeg gjennomførte var at nå skulle vi ha andakt hver gang, ikke bare av og til. Det var bare ett problem med det. Ingen andre ville ha andakten, så jeg måtte ha den selv. Som sagt, så gjort. Jeg hoppet uti med beina først, og trynte skikkelig. Andaktene mine var dønn kjedelige. Folk sovnet nesten, og folk prøvde å komme før andaktene mine. Det heter at øvelse gjør mester. Jeg tror ikke akkurat at det er slik, jeg tror at han oppe i skyene hjalp veldig godt til, spesielt da jeg innså at andakten ikke var noe jeg skulle prestere, men noe han skulle formidle. Når det ble slik at Gud skulle formidle noe gjennom andaktene mine, måtte jeg finne ut hva han ville formidle, og på den måten begynte jeg å tilbringe mer tid sammen med fattern. På ny ble den gløden jeg en gang følte for Jesus vekket. Jesus ble bestekompisen min. Snekkersønnen skulle få lov til å bruke mitt liv til å gjøre det som han ville. Idag har jeg igjen funnet min første (og største) kjærlighet. Og denne gangen vil jeg ikke miste den. Så jeg fortsetter å leve nært innpå han i skyene og snekkersønnen. Ber hver dag om at jeg aldri må miste gløden igjen.
© 1997-2011 Kommunion as |
|
   |
||||||||||||||||||||||||||||||||||
