Forsiden

Seminarer og bibeltimer
- glimt fra skjærgårds´11
Frokostkonsert
- glimt fra Skjærgårds´11
Etter 3,5 år med lite action her på Jay starter vi nå med nytt pågangsmot.
Sjekk ut denne fantastiske sangen fra Chris Tomlin :-) (lagt ut fra YouTube)
Bli med Jay på TenOase i Fredrikstad. Det blir gøy! Dette må du ikke gå glipp av.
Mamma døde på en fredagIllustrasjonsbilde
Et lite vitnesbyrd:

Mamma døde på en fredag

Næsheim, Eirik Lundblad
2002-02-04
Moren min var et fantastisk menneske. Hun var sporty, sunn og frisk. Glad i naturen og hundekjøring. Hun døde på en fredag. Lymfekreft het det hun hadde fått. Vi ble fortalt at det var veldig farlig men at de skulle gjøre alt de kunne for å få henne frisk.
Jeg er kristen. Født og oppvokst i en kristen familie og et kristent miljø. Har det bra med meg selv nå, fornøyd med det meste som skjer i livet mitt. Men så har jeg også en av Guds engler som våker over meg.

Jeg er kristen. I allefall når jeg har det bra. Jeg har ikke alltid hatt det så bra og heller ikke alltid klart å kalle meg en kristen. "Medgangskristen" var det vel egentlig jeg var. Når jeg hadde det bra var det jo enkelt nok å tro at det var noen der som støttet meg og hørte meg, mens så fort ting begynte å bli litt kjipt kom tvilen veltende og kvelte den troen jeg trodde var så sterk. Men en hendelse i livet mitt forandret det.

Moren min var et fantastisk menneske. Hun var sporty, sunn og frisk. Glad i naturen og hundekjøring. Hun døde på en fredag.

Lymfekreft het det hun hadde fått. Vi ble fortalt at det var veldig farlig men at de skulle gjøre alt de kunne for å få henne frisk.
Men hun måtte jo bli frisk. Hun hadde jo aldri gjort noe for å fortjene å være syk, og pappa var jo prest og vi var kristne, så Gud kunne jo ikke være så dust at Han ville ta henne fra oss...

Mamma gikk syk et halvt år. Cellegiftkurer og lange sykehusopphold preget hele familien. Men så, litt ut i november kom gladnyheten: Mamma var friskmeldt! Bønnene var hørt!
Mamma og pappa dro på fjellet for å koble av litt i juleferien, det var der hun trivdes best og der hun ville sanke krefter igjen. Men hun merket at noe var galt og de dro derfor hjem så fort de kunne.

"Tilbakefall" kaller de det visst...

Det var da vi visste at det ikke var noe håp lenger. De neste månedene gikk vi bare og ventet på det uungåelige. Den siste uken lå hun hjemme. Hun ville dø hjemme på stua og ikke i et sterilt og upersonlig sykehus. Mamma og pappa hadde hele tiden vært opptatt av at vi barna ikke skulle skjermes for det som skjedde men få være med på alt som skjedde.
Hun lå i en sykeseng på stua og ble dårligere og dårligere. Hun fikk store mengder smertestillende noe som gjorde henne sløv og fraværende. Men da vi barna var i nærheten tok hun seg sammen for å kunne være så mye som mulig hos oss før hun forsvant.

Fredag kveld kl. halv åtte døde hun. Det siste hun sa til meg og broren min var: "Så fort jeg kommer opp til himmelen skal jeg skrive meg på englevaktlista så jeg kan våke over dere".
Jeg holdt mamma i hånden da hun døde. Det var helt en helt forferdelig men også en helt fantastisk opplevelse. Mamma var klar for å dø, klar for å slippe unna smertene. Hun visste hva hun gikk til. Lillebroren min på 7 år sa spontant da hun døde: "Nå blir mamma en engel!" og det så virkelig sånn ut. Det strålte av henne der hun lå og det var et utrolig beroligende syn.

Det er mange år siden mamma døde men jeg husker det likevel som om det skjedde i går.
Det har tatt meg mange år å akseptere det som skjedde. Det at pappa kunne fortsette å tro på en Gud som hadde tatt fra han den personen han elsket høyest her på jorden var for meg helt uvirkelig. Jeg reagerte ved å ta avstand til alt som hadde med kirken å gjøre, og ved å la frustrasjonen gå ut over en Gud jeg trodde var god. .

Så en sommer ble jeg dratt inn som konfirmantleder av en venninne. De hadde ikke nok ledere til leiren og lurte på om jeg ville være med. Jeg ble overtalt til å bli med selv oom jeg ikke akkurat hadde den store lysten.

Den uken på leir gjorde mer med meg enn jeg noen gang kunne ha drømt om! Jeg fant ut at det er en Gud som er hos meg for å hjelpe meg, trøste meg og veilede meg gjennom både vonde og gode stunder.

Det som har skjedd i livet mitt av små og store "katastrofer" har styrket troen min kristne tro.

Det er lett å tro når man har det bra, men det er først når man har det vondt at man får prøvd troen. Og det er når du kommer deg gjennom de vonde tidene og fremdeles har Gud ved din side at du skjønner hvor hvor fantastisk Han er.
Rangér:

© 1997-2011 Kommunion as
Jay.no og Kristen.no er varemerker for Kommunion as
Alle artikkel og bilder er gjengitt med tillatelse fra de respektive opphavsmenn. Gjengivelse tillatt kun etter forespørsel. For mer informasjon om copyright, se "om oss ".
Alle Bibeltekster er © copyright Det norske Bibelselskap 1978/85/2005 med mindre annet er oppgitt.
Redaktør: Susanne Bjorvand Ansvarlig redaktør: Anders Torvill Bjorvand
Webutvikling: Kommunion as

Powered by Cornerstone