Forsiden

Seminarer og bibeltimer
- glimt fra skjærgårds´11
Frokostkonsert
- glimt fra Skjærgårds´11
Etter 3,5 år med lite action her på Jay starter vi nå med nytt pågangsmot.
Sjekk ut denne fantastiske sangen fra Chris Tomlin :-) (lagt ut fra YouTube)
Bli med Jay på TenOase i Fredrikstad. Det blir gøy! Dette må du ikke gå glipp av.

Møte med Marta og Maria

Rasmussen, Helene
2002-01-08
Bønn handler ikke om store fine ord og en from fasade. Det er å være venn med Jesus. Det handler om kommunikasjon. Nå skal dere få høre fortellingen om Marta og Maria.
På sin vei kom han til en landsby, hvor en kvinne som hette Marta tok imot ham i sitt hjem. Marta hadde en søster som hette Maria; hun satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: "Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg." Men Herren svarte henne: "Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne."

La oss tenke oss at vi er Marta på kjøkkenet.
Okei?

- Maria!!! Maria!!! Ååhhh! Aldri er søstera mi her når jeg trenger henne! Typisk?

Vi møtte Jesus i dag, og disiplene hans også. De var ute og gikk, de var visst på vandring. Jeg inviterte de inn til meg, jeg har jo dette huset og det er alltid koselig med besøk. Men det er mye som skal gjøres. Tørke støv, sette fram kopper og noe å drikke- man blir tørst av å være på farten - og sulten også, så mat må vi stelle i stand. Skulle gjerne hatt noe bedre å tilby, men det får klare seg med det vi har. Jeg tipper mennene er trøtte, så de blir nok ekstra glade for å bli varta opp med ekstra service. Hadde bare Maria vært her? det hadde gått så mye fortere, hun kunne dekket på eller hjulpet med noe annet. Det er ikke det at jeg ikke liker å drive med hverdagslige sysler som dette, nei da, men man bør jo helst være litt sammen med gjestene, og det er så ergerlig å måtte gjøre alt alene når man kunne vært to. Maria er så ansvarsløs til tider. Jeg kan tenke meg hvor jeg finner henne? Jeg er temmelig sikker på at hun sitter og prater med Jesus. Hvorfor gjøre noe nyttig når man kan gjøre ingenting? Ganske irriterende? jeg mener, vi har det samme ansvaret begge to, og så må jeg gjøre alt arbeidet alene. Nei, det gidder jeg ikke mer. Jeg går til Jesus og får han til å sende henne inn til meg. Da blir det antagelig mer hjelp å få. Han må jo skjønne hva hun burde gjøre?

Det er fryktelig enkelt å gjøre som Marta. Altfor enkelt.
Det er én ting som Marta har misforstått. Hun har ikke skjønt hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Jada, det er viktig med alt man skal gjøre og må gjøre og som må bli ferdig. Det praktiske er en del av hverdagen. Men det må ikke komme først. Kommer alle kravene først, blir det lett en stressa hverdag. Og i dagens samfunn kommer kravene først. Kravene om produktivitet, effektivitet og kvalitet. Det nytter ikke å ha en jobb i kassa på Rimi skal man klare å henge med, man må ha bedre enn det. God utdannelse, det er tingen. For å få det, må man ha gode karakterer. Presset begynner tidlig i livet. Ingen slipper unna. Barneskoleelever er også utsatt for stress. Det er ikke lenger bare voksne som føler alle pliktene som en byrde. En ubærelig byrde. Tempoet på resten av hverdagen er også høyt. Turbotempo preger livet. Fra det ene til det andre. Skal man rekke å få med seg det viktige, må man løpe fra aktivitet til aktivitet. Tore Thomassen sier i en sang: Noen ganger kan du føle deg så liten. Nedpå, deppa, mørbanka og sliten. Livet smeller til deg midt i trynet. Du har mista målet ut av synet. Sola skinner alle andre steder, men hos deg fins ingen nye gleder.
Sånn kan det føles hvis livet blir for hektisk. Alle kravene kan gjøre at man får en følelse av å ikke strekke til. Man kommer til kort. Hva er vitsen med livet? Det kan lett bli en rekke innøvde plikter som må gjøres. Det er lett å bli i tvil om hvorfor man gjør det. Sånn kan det også bli i kirka. Det skal være en plass å komme for blant annet å få påfyll akkurat som man er, uten å måtte prestere. Likevel er det lett å ta på seg mange oppgaver, som sammen med alt det andre er med på å trykke oss ned.
Det er ofte vi ikke har skjønt det. Vi har ikke fått med oss hva som er det viktigste. De voksne som jobber og jobber har ikke skjønt at barnet trenger å være sammen med foreldrene sine. Det er bedre for barna å kjenne foreldrene sine enn å bo i et digert, flott hus.
Det er så lett å flytte fokus fra det som virkelig teller.

Sett fra Marias ståsted.

Det var virkelig hyggelig at Jesus og disiplene ville være med inn til oss. Tenk, han tok seg tid til å fortelle mens jeg satt og hørte. Og det var ikke noe jeg heller ville enn å høre på ham. Har du merka hvor godt det å være sammen med noen personer? Jesus er en sånn person som jeg kunne vært sammen med i flere timer uten å bli lei. Han har en sånn merkelig ro. Han fortalte og jeg stilte spørsmål og kom med kommentarer innimellom. Han svarte på alt. Det virka som han tok meg helt på alvor, samtidig som han ikke var redd for å si noe annet enn det jeg mente. Samtalen ble skikkelig interessant. Ja, det var mest han som snakka, da, men det gjorde ikke noe. Det var ikke sånn at han overkjørte meg med det han sa. Jeg fikk være en aktiv lytter. Jeg glemte bort hele tida. Skulle kanskje hjulpet Marta med det praktiske, men, men? Hun skulle vært her, hun også, det tror jeg Jesus hadde satt pris på. Jeg gleder meg til neste gang jeg treffer ham. Håper ikke det blir for lenge til?

Sett ut i fra det praktiske, burde Maria løpt inn på kjøkkenet og hjulpet søstera. Heldigvis gjorde hun ikke det. Hun hadde skjønt det. Hun hadde funnet ut hva som var verd å bruke tida på.
Jeg kan tenke meg at du har en god venn. Regel nummer en for at dere fortsatt skal være gode venner, er å bruke tid sammen. Pleie vennskapet, som det heter. Vannet det, så det ikke visner som en blomst. Har du en venn, så vil jeg tro at du ikke syns tida når dere finner på noe sammen er bortkasta. Lekser og oppvask får vente til seinere. Venner er gode å ha. De er glade i deg uansett hva du får til av store prestasjoner. Glad i meg sånn jeg er? Høres kanskje ut som en selvfølgelighet, og det er sant. Det går an å være glad i oss akkurat som vi er. Men ofte prøver vi å gjøre oss til. Det er ikke nødvendig. Uansett vil Jesus være venn med deg, selv om ingen andre vil, og han hører. Han respekterer. Han har tid. Man kan si akkurat det man føler for til han uten at han går. Det er det bønn handler om. Det er kommunikasjon. Vennskap med Jesus. Ikke fine ord og riktig formulering. Kommunikasjon. Å ta seg tid.
Tore Thomassen fortsetter sangen sin: Sett deg ned. La stresset bare seile. Det er lov å bomme litt og feile. Det er godt å bare sitte stille. Prate om alt det du gjerne ville. Godt å kunne tro at noen skjønner. At det kommer svar på alle bønner. Bønn er gaven, bønn er muligheten. Bønn den viktigste aktiviteten.

Til slutt en hilsen fra vår venn Jesus:
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.
Rangér:

© 1997-2011 Kommunion as
Jay.no og Kristen.no er varemerker for Kommunion as
Alle artikkel og bilder er gjengitt med tillatelse fra de respektive opphavsmenn. Gjengivelse tillatt kun etter forespørsel. For mer informasjon om copyright, se "om oss ".
Alle Bibeltekster er © copyright Det norske Bibelselskap 1978/85/2005 med mindre annet er oppgitt.
Redaktør: Susanne Bjorvand Ansvarlig redaktør: Anders Torvill Bjorvand
Webutvikling: Kommunion as

Powered by Cornerstone