Forsiden

Seminarer og bibeltimer
- glimt fra skjærgårds´11
Frokostkonsert
- glimt fra Skjærgårds´11
Etter 3,5 år med lite action her på Jay starter vi nå med nytt pågangsmot.
Sjekk ut denne fantastiske sangen fra Chris Tomlin :-) (lagt ut fra YouTube)
Bli med Jay på TenOase i Fredrikstad. Det blir gøy! Dette må du ikke gå glipp av.

Et lite vitnesbyrd

Tveitereid, Knut
2000-02-01
«Hadde jeg kunnet velge, hadde blitt buddhist!» Tenkte jeg. For 8-9 år siden. I alle fall sånn hobby-buddhist.
Det er ikke det at jeg er så spesielt gira på alt som kommer fra østen. Eller digger alt som har med mystikk å gjøre. Men akkurat da virket kristendommen så flat og uinteressant. Buddhismen derimot var bra. Jeg hadde lest litt om den på skolen. Dessuten var den logisk:

Buddha hadde stilt en diagnose på verden. Han kalte dem “De fire sannhetene”. Her er mannen som har knekt kodene, tenkte jeg.
1. Verden var syk, sa han. Alt er lidelse. Dette var den første av Buddhas fire sannheter.
- Jeg så meg rundt og tenkte: Buddha har rett. - alt, eller det meste i alle fall, er lidelse.
Det er sjelden det skjer noe som er så godt, at det ikke er vondt for noe.
2. Denne lidelsen skyldtes livstørsten. Det var sannhet nr 2. Jeg tenkte: Hvis verden er så vond, så får en det ikke godt, så lenge en er bundet av tørsten til livet, tenkte jeg.
Nei, sa Buddha. Man må bryte det som binder oss til verden.
3. Sannhet 3 var følgelig å kutte denne livstørsten. Fikk man slukket den, var man fri. Deilig, tenkte jeg.
4. Måten man skulle gjøre det på, var gjennom den 8-delte vei. Dette var Buddhas fjerde sannhet.

Det hele var så enkelt. Det var så greit stilt opp. Nesten som bruksanvisningen på en ny vaskemaskin var Buddhas lære stilt opp.
· I livshjulets 3 drivkrefter
· I de 4 sannheter
· I de 5 komponentene i et menneske
· I den 8-delte vei.

Buddhismen hadde forstått verden, og jeg forsto buddhismen. Trodde jeg. Det ene fulgte logisk av det andre. Den var Pedagogisk. Den var ikke brautende. Den var ydmyk.

Hadde jeg bare kunnet velge, så hadde jeg blitt buddhist.

Jeg fikk aldri velge.

· Jeg hadde nemlig kristne foreldre.
· Jeg vokste opp på sørlandskysten.
· Og hadde masse kristne venner.
· Omtrent bare kristne venner.
· Jeg gikk i en menighet.
· I den sang jeg i et kristent kor.
· Jeg var til og med en av lederne i det koret.
· Med så mye kristen påvirkning var det ikke rart jeg ble kristen.

Og det var nettopp dette som sakte men sikkert begynte å irritere meg. Noe voldsomt.

Var jeg bare et svakt offer for kristen påvirkning? Hva om jeg hadde vært født i Iran, - eller India. Var jeg blitt bløffet til å kalle meg kristen? Var jeg bare et produkt av arv og miljø? Hvor dypt stakk det egentlig.

Var dette det troen min bygd på det, ja da var det ikke mye hold i den. Det var klart jeg kunne bli buddhist. Var jeg bare et resultat av arv og miljø? Av litt for mye kristen påvirkning? Sånn vrimlet det rundt oppi hodet mitt…

Det vrimler oppi huet til alle mennesker fra tid til annen:
· Hva skal en bli?
· Hva skal jeg gjøre etter videregående?
· Hvor kommer jeg inn hen?
· Tror jeg på noen gud? Tror jeg på noen religion?
· Noe tror jeg nå på. Jo, jeg tror på noe.
· Jeg tror ørlitegrann på UFOer. Ørlite grann på Nostradamus. Ørlite grann på Seljordormen.
· Men kanskje ikke på Gud.
· Hvem skal jeg gifte meg med?
· Vil jeg egentlig gifte meg?

En blir innmari lur av å hele tiden tenke slik, av å stille viktige spørsmål om ens egen tilværelsen. En blir veldig klok og veloverveid.
-Men så blir man så innmari sliten.
Av og til har jeg behov for å finne noen svar innimellom alle spørsmålene.

Sett at hvis man for eksempel ligger syk hjemme, og må holde senga noen dager. De to beste vennene dine får høre dette.
· Han ene sender et langt brev. Han gir deg resepten på hvordan du kan bli veldig frisk på veldig kort tid. Han har plukket opp noen kjerringråd her, noen tips der.
· Den andre vennen sender ikke noe brev. Han skriver ikke en eneste linje. Han kommer selv på besøk. Hvem hører du på?
Vennen som kommer selvfølgelig. Han viste seg som en venn.

Jesus kom. Første gang for 2000 år siden. Da traff jeg han selvfølgelig ikke. Jeg var ikke født. Selvfølgelig. Men vi har mange troverdige historier og vitnesbyrd fra folk som traff han. Påstår de i alle fall.
Men Jesus sa også at han skulle være hos alle mennesker alle dager. Selv om de dro til jordens ender skulle han være hos dem.
Og det var dette jeg (!) fikk merke. Selv om jeg hadde vært kristen hele livet. Var det akkurat som om kristendommen plutselig ble sann igjen. Fordi jeg opplevde å møte Jesus.
Jeg er i alle fall rimelig sikker på at det var han. Mange ganger. På merkelige, uforklarlige måter møtte jeg han. Og hverdagslige, naturlige måter møtte jeg han. Kristendommen er ikke lenger flat og uinteressant. Den er levende. Spennende. Trygg. Inspirerende. Gir overskudd. Glede. Og min personlige favoritt: Den gir fred i sjela.

Hadde jeg kunnet velge, så hadde jeg for åtte-ni år siden blitt buddhist.

Det var bare det, at det ble umulig å velge Jesus bort. Han blei for tydelig. Han ble vennen som kom på besøk når jeg var syk. Han var der.
Nå har jeg planlagt å være hans disippel og venn resten av livet. Jeg tror jeg går ei lys fremtid i møte.
Rangér:

© 1997-2011 Kommunion as
Jay.no og Kristen.no er varemerker for Kommunion as
Alle artikkel og bilder er gjengitt med tillatelse fra de respektive opphavsmenn. Gjengivelse tillatt kun etter forespørsel. For mer informasjon om copyright, se "om oss ".
Alle Bibeltekster er © copyright Det norske Bibelselskap 1978/85/2005 med mindre annet er oppgitt.
Redaktør: Susanne Bjorvand Ansvarlig redaktør: Anders Torvill Bjorvand
Webutvikling: Kommunion as

Powered by Cornerstone