Forsiden

Seminarer og bibeltimer
- glimt fra skjærgårds´11
Frokostkonsert
- glimt fra Skjærgårds´11
Etter 3,5 år med lite action her på Jay starter vi nå med nytt pågangsmot.
Sjekk ut denne fantastiske sangen fra Chris Tomlin :-) (lagt ut fra YouTube)
Bli med Jay på TenOase i Fredrikstad. Det blir gøy! Dette må du ikke gå glipp av.

I lyset av MS Estonia

Åleskjær, David
2000-01-01
Tirsdag kveld viste NRK en dokumentar om Estonia, fergen som sank i Østersjøen den 28.september 1994. 852 mennesker omkom i de frådende bølgene denne natten. Ombord var blant annet en bibelskoleklasse fra en pinsemenighet i Jönköping, som hadde vært på misjonstur i Estland. Bare seks av tyve elever overlevde.
Hvordan lever man videre dersom man er en av de overlevende etter en slik tragedie?
Ser vi på de nevnte bibelskole-elever, ser vi at det er like mange måter å reagere på som det er mennesker. Noen liker ikke å snakke om det som har skjedd i det hele tatt, andre går med kabin-nøkkelen fra Estonia som et smykke rundt halsen. Og flere pårørende har delt seg i to organisasjoner - noen vil ha sine kjære hentet opp fra dypet, andre vil at vraket skal være en erklært gravplass. Men felles for alle involverte, er at livet deres tok en dramatisk vending. Hverdagen ble aldri den samme etterpå.

På to områder trenger kirken og de kristne å forholde seg til en slik historie som disse overlevende har å fortelle. For det første må vi bli flinkere til å være NÆR mennesker som bærer på noe sånt. Bibelen sier vi skal le med de leende og gråte med de gråtende. Jeg tror kirken i mange tilfeller gjør ting verre, ved å forsøke «eksperimentelle» teologiske vendinger framfor nærhet. Å si at «Herrens veier er uransakelige», eller: «Vi forstår nok Guds veier bedre i himmelen», er ikke akkurat å trøste. Det kan vel ikke være særlig psykologisk sunt å få høre sånt...? For et menneske som har sett sine kjære omkomme på tragiske måter, må det være forferdelig å få servert hint om at den kjærlige Gud sto bak det hele, på grunn av et eller annet «taktisk» spill Han driver med, og som vi ikke helt forstår.

Nei, sånn jeg ser det, er det ingen mening med slik lidelse fra Guds side, men tvertimot fra den ondes side. Men det vår Gud har en enorm evne til å gjøre, er å VENDE det onde til det gode, noe som blir en helt annen sak.

Og en ting er sikkert: Er det noe en slik katastrofe som det Estonia var, kan gi oss, er det perspektiver. Vi begynner å tenke. Over liv. Og død. Og kanskje evighet?
Jeg lurer på hvordan jeg ville ha taklet å bli stilt overfor noe slikt. Og hvordan ville mitt liv, mine tanker og mine holdninger blitt påvirket av å f.eks. oppleve det en venn av meg nylig opplevde da han jobbet bak kassa på 7 Eleven? Han fikk en pistol mot tinningen i flere minutter, mens brutale ranere tømte kassa for penger. I sekundene som går da, oppdager du hva som er viktig for deg i livet.

Selveste Kirken trenger å oppdage det samme. Vi blir for sedate, for ting går jo sånn cirka som de skal, gjør de ikke det da? Jeg merker at jeg som en ung, vestlig og noenlunde beskyttet kristen har så utrolig lett for å bli helt oppslukt av hverdagens rutine. Jeg forstår liksom ikke helt hva jeg selv går rundt og tror på. Det har liksom ikke gått opp for meg. Joda, jeg tror på Gud, universets Skaper, som en personlig venn, jeg tror på et evig liv sammen med Ham. Jeg tror også at det finnes en mengde mennesker som trenger å høre om nettopp den troen. Og jeg veit at Han har en lang merittliste når det gjelder å gi enorme svar på bønner. Men idag er det jo bare en vanlig fredag, og dagsplanen er stort sett den samme som i går.

AAARRRGHHH!! Jeg vil ut! Jeg vil se! Jeg vil LEVE! Og det er et kjent faktum, at dersom jeg vil se et annet resultat i år enn ifjor, må jeg gjøre noe annet i år enn i fjor. Jeg håper ikke det må en katastrofe til for å vekke meg.

Paulus skriver følgende til korinterne: «Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde, de gråtende som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det, og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For denne verden, slik den nå er, går under.»

Jeg er nok altfor glad i kona til å leve som en ugift, Paulus. Men jeg får tak i grunntanken din: La oss som har det helt vanlig, leve som om vi nettopp hadde overlevd et skipsforlis. Måtte vi som er friske ha samme glimt av evigheten som en som nettopp har fått beskjed om dødelig sykdom. Herre Jesus, jeg ber deg om at såkornet du har lagt i meg ikke skal kveles av hverdagens mas og rutine. Jeg ber deg gi mitt hjertes øye lys, så jeg ser litt lengre enn neste lunsjpause.
Rangér:

© 1997-2011 Kommunion as
Jay.no og Kristen.no er varemerker for Kommunion as
Alle artikkel og bilder er gjengitt med tillatelse fra de respektive opphavsmenn. Gjengivelse tillatt kun etter forespørsel. For mer informasjon om copyright, se "om oss ".
Alle Bibeltekster er © copyright Det norske Bibelselskap 1978/85/2005 med mindre annet er oppgitt.
Redaktør: Susanne Bjorvand Ansvarlig redaktør: Anders Torvill Bjorvand
Webutvikling: Kommunion as

Powered by Cornerstone