Forsiden

Seminarer og bibeltimer
- glimt fra skjærgårds´11
Frokostkonsert
- glimt fra Skjærgårds´11
Etter 3,5 år med lite action her på Jay starter vi nå med nytt pågangsmot.
Sjekk ut denne fantastiske sangen fra Chris Tomlin :-) (lagt ut fra YouTube)
Bli med Jay på TenOase i Fredrikstad. Det blir gøy! Dette må du ikke gå glipp av.

Min venn Martin (R)

Tveitereid, Knut
2005-02-06
Dette er en liten, kjapp og lettlest andakt av forfatteren av "i"-bøkene. Passer best for deg som ikke er kristen, eller deg som nettopp har blitt det...
Jeg vokste opp med Martin på begge sider. Martin Luther på den ene, - og Martin Smith på de andre.

Martin Smith var noe så sjeldent som en intellektuell pinsevenn. Han fikk S i tegning og matte og tysk. Når han kom på gymnaset byttet han S-ene med 6-ere. Han var mye flinkere enn meg.

Med oppveksten på en armlengdes avstand, så kan jeg se at det gjerne var de små tingene som kom til å påvirke retningen i livet. Hverdagslige episoder, mer eller mindre tilfeldige kommentarer og blikk. Ja, særlig blikk. Min venn Martin og jeg hadde noen slike stunder sammen.

Som for eksempel når vi gikk til skolen. Han bodde fem rekkehus lenger opp i gata enn meg. Vi gikk ofte og drøftet verdensproblemer og løste teologiske floker på veg til skolen. For vi var veslevoksne. Veldig. Slik at frøken måtte ta det opp på konferansetime.

For vi diskuterte alt for mye, mente hun. Særlig i timene. Særlig i kristendomstimene. Vi øste oss opp over bagateller som voksendåp, liturgi og tungetale. Martin var bibeltro for han gikk i Filadelfia. Jeg var det ikke, for jeg gikk i statskirka. Derfor kunne han alltid ett bibelvers mer enn meg. Han fikk derfor ofte det siste ordet.

De andre skjønte ikke så mye av det vi snakket om, men vi snakket videre. Frøken sa vi var usmakelig påståelige, og fortsatte å ta temaet opp med våre foreldre. Så var det en dag, jeg husker ikke helt, men jeg tror det var Jan Kåre, som sa at han ikke trodde på Gud!

- Jeg tror ikke på Gud og Jesus og det tullet der, sa han. Nå hører det til regnestykket at dette skjedde på sørlandskysten. Noe så dramatisk hadde sjelden skjedd. Hadde det vært i Hedmark, kan det hende det ikke hadde vakt reaksjoner. Men dette skjedde i kristendomstimen! I klasse 7b! I Grimstad!

Jeg snudde meg mot Martin. Han hadde allerede snudd seg mot meg. Blikket møttes. Det ble sagt mye i det blikket. Jeg skjønte hva han tenkte. Vi hadde fått en felles fiende.

Da vi senere kom på gymnaset fikk vi lære at "intet samlet mer enn en felles ytre fiende". Det var språk vi forstod. Det kunne vi relatere direkte til episoden med Jan "banan" Kåre.

Vi hoppet til: -Ikke kristen sier du, sa vi til Jan Kåre. Unisont! Vi stod mer enn vi satt når vi sa det. Vi var nok ikke særlig ydmyke den gangen heller. Vi var nok ikke det. Men plutselig var jeg og Martin enige - i alt.

-Du må være kristen, ellers går det galt, sa vi. Klassen forstod ikke noe av at vi plutselig var så enige. Vi måtte medgi at vi hadde kranglet litt mye i det siste, men bedyret at vi var "enige om alt det viktigste".

Vi la ut. Martin kjente nemlig en fyr som hadde drukket 2 liter sprit om dagen hele livet, helt til en dag han ble herlig frelst av Ludvig Karlsen. Og jeg kjente ingen sånne, men jeg hadde vært kristen hele livet Jeg bedyret at det ikke hadde noe med at mamma og pappa var "personlig" kristne å gjøre. Jan "banan" trodde vi tullet.

I Grimstad bor 15.000 mennesker. Byen har 17 menigheter med 17 ungdomskor. 9 av dem hadde torsdagsmøte og de 8 andre hadde junior på torsdag.
De andre gikk i gågata og var fulle i helgene. For å få flest mulig av de som var fulle til heller å gå i en av menighetene, var det noe som het "Ni-ern" på lørdager. "Gøy uten alkohol" med appell og et gospelkor. "Jesus kommer, kommer du", stod det på plakatene.

"Ni-ern" ble stelt i stand av nesten alle menighetene, - unntatt pinsevennene. Men de var der. Mange hver gang. De hadde med seg bibel til og med. Vi tenkte det måtte være fint om også Martin og pinsevennene hans kunne være med på å få flere til å gå i menighetene og færre i gata, så de fikk en plass i styret.

Dette falt ikke eldsteråd og styrer helt lett. Verken i pinsebevegelsen eller på bedehuset. -Jamen se, det går jo fint, sa vi. Men det gikk ikke. Så måtte Martin slutte igjen for han gikk i pinsebevegelsen og var bibeltro, og vi andre i statskirka. Så sånn ble det.

Selv om Martin var flink og ville bli lege, gikk det ikke slik. Han har nå gått fem år på pastorseminar på Livets Ord i Uppsala. Jeg skulle bli arkitekt, men ser ut til å bli prest. Vi treffes en gang i året - sommerferien.

Mye er som før. Grimstad har fortsatt 17 menigheter og 17 kor. Og de som ikke går der, går i gata og er fulle. Martin og jeg er fortsatt gode til å krangle om voksendåp, liturgi og tungetale. Vi er uenige om mye, men enige om det aller viktigste. Særlig når vi trefer noen fra 7.

Andakten har vært publisert tidligere (15. september 1999)
Rangér:

© 1997-2011 Kommunion as
Jay.no og Kristen.no er varemerker for Kommunion as
Alle artikkel og bilder er gjengitt med tillatelse fra de respektive opphavsmenn. Gjengivelse tillatt kun etter forespørsel. For mer informasjon om copyright, se "om oss ".
Alle Bibeltekster er © copyright Det norske Bibelselskap 1978/85/2005 med mindre annet er oppgitt.
Redaktør: Susanne Bjorvand Ansvarlig redaktør: Anders Torvill Bjorvand
Webutvikling: Kommunion as

Powered by Cornerstone