|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Frelse...2001-05-15 Her vil jeg prøve å forklare så godt jeg kan det med frelse. Ordet "frelse", eri følge ordboken, synonnymt med "salighet" (lykke) og "redning". For mange er det å bli frelst et ukjent begrep. Slik var det ihvertfall for meg. Man vet aldri hva noe er før man har blitt det.
Jeg vil fortelle det som skjedde med meg, slik at de som kjenner meg skal forstå hva som egentlig skjedde med meg. Og være kanskje til hjelp for andre som ikke kjenner meg, men ikke forstår seg på meg... Ef. 2.8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave The story... Jeg er fødd og oppvokst i en troende familie, men hva hjelper det meg når jeg er så sta og alltid satt meg opp mot deres tro, troen på sannheten. Hvorfor i all verden skal eg tro på noe som jeg ikke "kan se". Greitt nok, du har Bibelen, men du har jo og Askeladden og trollet. Gikk på søndagskole fordi eg "måtte", fikk høre evangeliet, men trodde jeg noe på det? Jeg hadde vel som alle andre barn ikke så mye tid og interesse av å gidde å høre på noen snakke om en "frelser" som skulle redde menneskene. Jo kjempefint det tenkte eg, og tenkte ikke mer på det. Som barn tenker man ikke så mye på Jesus og Gud, det gjorde ihvertfall ikke jeg, man blir fortalt om det, og aksepterer det på en måte. Er kanskje derfor Jesus sier "La alle barna komme til meg"? Er det fordi han vet at barn ikke tenker på samme måte som ungdommer og voksne? Er det fordi er ofte veldig enkle og overbevise? Ikke vet jeg sikkert, men jeg har mine meninger. Ble konfirmert, var det pga pengene eller troen? Jeg vet enda ikke svaret. Jeg tror ikke jeg var gammel nok til å ha interesse eller vite det. Etter jeg konfirmerte kalte eg meg "kristen", men jeg tror ikke jeg visste hva jeg sto for når jeg valgte å si det. Jeg trodde på Jesus og at han levde på en måte, men jeg var aldri sikker. Jeg skulle bli elitesoldat, jeg skulle bli en drapsmaskin. Det skal jeg ikke nå lenger, jeg skal tjenestegjøre som presteassistent i militæret. Plutselig havnet jeg på sykehuset to ganger på rad og måtte under kniven begge gangene. Jeg fikk et nytt liv på livet, at livet måtte leves mens man fremdeles levde. Men jeg visste nå ikke om jeg var kristen eller ei, trodde jeg eller ei? Fikk av en ren tilfeldighet hørre om IKT linja på en skole i Lyngdal, det var en skole drivet i kristen regi, men jeg søkte og jeg kom inn. Men jeg kom også inn på en "mye bedre" IKT skole, i Stavanger. Der var det 260 søkere, og 30 skoleplasser. Noe dro meg på en måte til skolen i Lyngdal, ikke vet jeg hva. Kom på skolen her nede, måtte finne meg i masse tull. Jeg mener fremdeles skolen her har mange sære regler på internatet. Men det er ikke det jeg skal fortelle om nå. Under andaktene og kristendomstimene satt eg meg sterkt i mot den kristne tro. Jeg påsto det var usant, og det var kun hjernevask. Og at det var kun svake mennesker som trodde på dette "greiene". Dette foregikk under hele skoleåret. Jeg trodde ikke på dette "greiene som folka prakket på oss", masse teite lover og regler man må følge for å være "kristen". NEI TAKK, dette er jeg ikke med på, sa eg. Hva trodde jeg på da? Grønne menn fra "Mars"? Darwin teorien? Ateismen? Islam? Hva om jeg gikk å vandret i et helt tomt rom og ikke trodde noe?... Etter flere diskusjoner med en på naborommet som tror på bibelen, men mener Gud er ond, fekk jeg en viktig ting ut av han. (Masse annet viktig som kommer ut av han også, men det er irellevant nå.) Han sa at de som har peiling på Bibelen, virkelig peiling, de skriftlærde - de sier "Les Selv" Les bibelen selv, eller la noen lese den for deg. "Ja vel" tenkte jeg, "jeg skal mot all min vilje lese denne boka". La meg ned i senga og leste i den, så reiste jeg hjem, til vinterferie, fremdeles motstander av troen. Men jeg forsvarte den faktisk da jeg var på vei hjem fra skolen. Forstår ikke det helt enda, hvorfor gjorde jeg det? Kom tilbake til skolen fra vinterferie, og satt meg ned å leste. Og en natt skjedde det noe som jeg ikke kan forklare, jeg vet nemlig ikke hva som skjedde. Når jeg våknet skjedde alt i slow motion, jeg gikk sent, jeg kunne føle på meg om folk jeg så inn øynene hadde det godt eller vondt. Fikk frysninger over hele meg veldig ofte, jeg sluttet med ting som jeg gjorde før. Jeg ble fylt av nestekjærlighet. Alt var i ferd med å snu seg helt rundt. Det er litt skummelt, men sjelen har funnet fred, det som hele tiden er inni meg og søkte etter sitt opphav, sin "Far", er kommet forbi søkingen. Sært er det, alt er sært, å tro på noe som ikke er bevist vitenskapeligt. Men jeg vet nå, jeg kan aldri slutte å tro på sannheten mer. Hvorfor hendte dette meg? Ef 2:8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave Dette er ikke mitt "verk", dette er Guds gave. Han gir tro, han frelser, han er sannheten. I løpet av skoleåret har en bønnegruppe bedd mye for blant annet meg, om at jeg skulle bli frelst. Det var uten at jeg var klar over det. Og jeg er ikke alene... Dette er min opplevelse, eneste jeg kan si til dere for å unngå feil forkynning er: "Les Bibelen" - Jesus er din eneste livsforsikring... Tro meg, alt det andre som er så uforståelig med Troen/sannheten vil komme.... Lykke til!!!!! Gud velsigne deg! Av Øyvind Mæland
© 1997-2011 Kommunion as |
|
   |
||||||||||||||||||||||||||||||||||
